lørdag 14. mai 2011

Problemer

I skrivende stund multitasker jeg med å lese til eksamen, lese blogger og ikke minst, kjede ræva av meg. Men det går helt fint det, lese blogger altså. Så når jeg trykker meg inn på biblioteket på Macen, og romsterer rundt til jeg finner mappen navngitt "Blogger" legger jeg egentlig ikke så forbanna mye vekt på om jeg vil lese (eller underholde meg selv ved å lese) Angelica Blick, Fashiontoast, Pia Hysj eller Behind The Scenes of DagensOutfit&Co. Jeg bare trykker jeg, litt sånn Uses & Gratification teori i PR vet dere. Det å lese blogger er real Gratification for meg. Hø-hø.

For mindre enn 15 minutter siden valgte jeg å klikke meg inn på nettopp - Behind The Scenes of DagensOutfit&Co, jeg valgte å lese dette innlegget. Les gjerne innlegget å gi feedback på hva du mener om saken. Vi har vel alle blitt provosert nok over at alle bloggjentene i bloggosfæren bruker 24 i jeans fordi de har et sunt koshold, vi misunner vel de alle nok for deres flotte brunfarge fra City Sun, og vi blir vel aldri nok lei av deres endeløse innkjøp av kosmetikk og andre forbruksvarer.

Jeg unner alle mennesker alt godt. Jobber man hardt og står på med "blod, svette og tårer" - akkurat som Ulrikke Lund. Ja, da fortjener du det. Man skal belønnes for hardt og godt arbeid mener nå jeg. Jeg syns at folk skal få bruke sin ytringsfrihet som norske eller utenlandske statsborgere, for vi er jo alle verdens barn. Fri vilje heter det også.

Men jeg kan nå, ærlig fortelle dere at jeg blir rimelig forbanna når det går så langt at bloggerne har blitt dagens online psykologer, eksperter og leger. Ungdom og voksne sender inn hopetall med emails og kommentarer hvor de lurer på fysisk og psykisk  helse. Hvis dette ikke er urovekkende, så vet ikke jeg. Det er nok å tenke på at toppbloggerne i Norge har makt og innflytelse på dagens unge og voksne.

Det at verden er koblet til enkeltpersoner gjennom å fremstille seg selv gjennom en (eksempel) blogg er som å gjengi et selvbilde av samfunnet vi lever i. Flere teorier innen medias effekt på mennesker viser til at det er et samspill mellom media og samfunnet. Det var vel ikke noe vi ikke visste fra før av, men massemediene har vokst seg noe større enn fra tidlig 80-tallet. Nå er Internet blitt det store, Internet er fremtiden - når mennesker generer informasjon gjennom blogger, ved å publisere bilder av seg selv på tredemølla på nærmeste ELIXIA, eller legger ut en oppskrift på en sunn middagsrett bestående av laks og salat til en gruppe forbrukere (altså vi som sitter å leser blogger), vil det si, at i sin tur og orden vil dette påvirke indivduelles tolkning av all den informasjonen. Noe som også vil påvirke urelaterte kulturelle og personlige oppfatninger for oss som sitter å lurer på hvorfor i helsikke vi ikke er 24 i jeans, har samme flotte brunfargen eller har det samme budsjettet?!

Ingvild

lørdag 7. mai 2011

Hva er det jeg driver med?!

Jeg går skole. Jeg har brukt 16 år av livet mitt på skolebenken, eller i alle fall i et klasserom. Og nå er jeg faen meg snart ved veis ende.

Jeg forbanner meg selv om morgenen når jeg drar av meg dyna, jeg forbanner meg når jeg står i dusjen med shampoo i øynene, og jeg forbanner meg selv mens jeg hiver i meg et knekkebrød på vei til 19-bussen.

Altså, misforstå meg rett, jeg syns det er bra å ha en solid utdannelse. Men når eksamensperioden kommer, vil jeg egentlig bare revurdere valget mitt, og heller sitte bak kassa på Rimi. No offence. Jeg syns det er flott at folk har valgt å jobbe i "service" yrket. Jeg syns det er flott jeg altså.

Så blir jeg da ikke mindre provosert, når jeg sitter med Butterick og McNair opp til ørene, og jeg jevnlig titter innom Nette Nestea, Ida Wulff og andre diverse bloggere. Flotte jenter det. Men så kommer det, jeg har brukt tre år av livet mitt på å skrape sammen en Bachelor i Journalistikk. Disse jentene vet jeg ikke om har videre utdanning eller i det hele tatt fullført videregående skole, men de får jobber i magasiner og nettaviser som jeg og mine medstudenter kun kan drømme om. Jeg er ikke bitter, jeg bare fatter ikke hvorfor jeg ikke bare begynte å blogge for fire år siden, da jeg veide 20 kg mindre, hadde faste pupper og hadde langt hår ned til rumpa?!

Ingvild

onsdag 20. april 2011

Så lei

Jeg er av det slaget som syter og bærer seg oftest mulig, til den som lytter og trøster. Jeg er av det slaget som er daglig irritert og grinete. Jeg er også av det slaget som ikke gidder å skjule det. For hvorfor skal man skjule at man er missfornøyd? Dette er noe jeg lurer på.

Jeg har utallige venner og bekjente som "tar på seg en rolle" når de er irriterte og missfornøyde, "later" som om alt er helt OK, når realiteten er en helt annen. Plutselig skal du være den morsomme og høylytte som skal bevise for resten av verden at du har det som plumma i egget. Mens egentlig er du mer gammal eggerøre i søppeldunken.

Nei, du skal få gjør som du vil og føler for, så lenge det ikke påvirker meg på noen måte. Men jeg må si deg det, at det må være rimelig tragisk å måtte "late som" hele forbanna tiden. Om ikke du er en av det slaget som er kompis med Jesus og er en av hans disipler og føler at livet er en fantastisk gave hvert bidige sekund.

Ingvild

mandag 11. april 2011

Om å være nysgjerrig, bitch og litt kynisk

Det er ingen overraskelse (bør i hvert fall ikke være det) at ingen av oss er et glansbilde når det kommer til positiv utstråling og godsnakk. Det er ikke det at vi mangler positive opplevelser eller god oppdragelse – det er bare ikke slik at alt her i livet er så mye morsommere for de som er høye på livet.

Se bare på bloggdrottningene i Norge for eksempel. Det er morsomt og vel så det å lese om de perfekte livene til Fotballfrue, Ulrikke Lund og Nette Nestea – men desto morsommere å lese blogger som Linnèa Myhre og Fashionjunkiie. Førstnevnte fordi vi deler mye av de samme meningene om livet, folk og fe. Sistnevnte fordi hun har så forferdelige øyenbryn (skjønn dette, Fashionjunkiie – du er dritpen, heit og alt det der – bare ikke mal øyenbrynene dine fem centimeter tykke og i feil farge). Ok, det skal ikke stikkes under en stol at tykke, store og fyldige øyenbryn er fantastisk fint – men har du det ikke, ja, da er det synd for deg. Brynene kan for all del gjøres tykkere (latt det gro, gjerne over en sommerferie, så kan du gjemme deg bort bak solbrillene enn så lenge), farg de eller fyll på med øyenbrynspenn/øyenbrynsskygge – men for all del, IKKE GJØR DE SÅ FORBASKA FAKE.

Nå mistet jeg virkelig den røde tråden i innlegget her, men jeg ville vel egentlig bare frem til at verden er langt mer morsom om en ikke bestandig skal være så perfekt og lykkelig. Vi har det bra vi andre og, vi bare trenger ikke å understreke det hele tiden.

Heidi

fredag 8. april 2011

8. april 2011

Vi satt i stua en dag å dagdrømte om Niklas Vindels fantastiske leggmuskler, mens vi tok oss noen glass springvann. Skinnsofaen hadde svetteflekker og stemningen var rimelig høy da Heidi fortalte meg at hun hadde fått Norges egen singer/songwriter/prest; Bjønna Eidsvåg som følger.

Det var akkurat da det gikk opp et lys for oss. At vi to - The Gruesome Twosome - skulle forandre verdens bloggsamfunn med våre vittige anekdoter og rimelige store nettverk, les: Eidsvåg på Twitter.

Vi brøt ut i allsang og lovpriste den allmektige (@kongendin) om at hans gave til menneskeheten skulle bli vår blogg.