Så lei

Jeg er av det slaget som syter og bærer seg oftest mulig, til den som lytter og trøster. Jeg er av det slaget som er daglig irritert og grinete. Jeg er også av det slaget som ikke gidder å skjule det. For hvorfor skal man skjule at man er missfornøyd? Dette er noe jeg lurer på.

Jeg har utallige venner og bekjente som "tar på seg en rolle" når de er irriterte og missfornøyde, "later" som om alt er helt OK, når realiteten er en helt annen. Plutselig skal du være den morsomme og høylytte som skal bevise for resten av verden at du har det som plumma i egget. Mens egentlig er du mer gammal eggerøre i søppeldunken.

Nei, du skal få gjør som du vil og føler for, så lenge det ikke påvirker meg på noen måte. Men jeg må si deg det, at det må være rimelig tragisk å måtte "late som" hele forbanna tiden. Om ikke du er en av det slaget som er kompis med Jesus og er en av hans disipler og føler at livet er en fantastisk gave hvert bidige sekund.

Ingvild

Om å være nysgjerrig, bitch og litt kynisk

Det er ingen overraskelse (bør i hvert fall ikke være det) at ingen av oss er et glansbilde når det kommer til positiv utstråling og godsnakk. Det er ikke det at vi mangler positive opplevelser eller god oppdragelse – det er bare ikke slik at alt her i livet er så mye morsommere for de som er høye på livet.

Se bare på bloggdrottningene i Norge for eksempel. Det er morsomt og vel så det å lese om de perfekte livene til Fotballfrue, Ulrikke Lund og Nette Nestea – men desto morsommere å lese blogger som Linnèa Myhre og Fashionjunkiie. Førstnevnte fordi vi deler mye av de samme meningene om livet, folk og fe. Sistnevnte fordi hun har så forferdelige øyenbryn (skjønn dette, Fashionjunkiie – du er dritpen, heit og alt det der – bare ikke mal øyenbrynene dine fem centimeter tykke og i feil farge). Ok, det skal ikke stikkes under en stol at tykke, store og fyldige øyenbryn er fantastisk fint – men har du det ikke, ja, da er det synd for deg. Brynene kan for all del gjøres tykkere (latt det gro, gjerne over en sommerferie, så kan du gjemme deg bort bak solbrillene enn så lenge), farg de eller fyll på med øyenbrynspenn/øyenbrynsskygge – men for all del, IKKE GJØR DE SÅ FORBASKA FAKE.

Nå mistet jeg virkelig den røde tråden i innlegget her, men jeg ville vel egentlig bare frem til at verden er langt mer morsom om en ikke bestandig skal være så perfekt og lykkelig. Vi har det bra vi andre og, vi bare trenger ikke å understreke det hele tiden.

Heidi

8. april 2011

Vi satt i stua en dag å dagdrømte om Niklas Vindels fantastiske leggmuskler, mens vi tok oss noen glass springvann. Skinnsofaen hadde svetteflekker og stemningen var rimelig høy da Heidi fortalte meg at hun hadde fått Norges egen singer/songwriter/prest; Bjønna Eidsvåg som følger.

Det var akkurat da det gikk opp et lys for oss. At vi to - The Gruesome Twosome - skulle forandre verdens bloggsamfunn med våre vittige anekdoter og rimelige store nettverk, les: Eidsvåg på Twitter.

Vi brøt ut i allsang og lovpriste den allmektige (@kongendin) om at hans gave til menneskeheten skulle bli vår blogg.