Om å være nysgjerrig, bitch og litt kynisk

Det er ingen overraskelse (bør i hvert fall ikke være det) at ingen av oss er et glansbilde når det kommer til positiv utstråling og godsnakk. Det er ikke det at vi mangler positive opplevelser eller god oppdragelse – det er bare ikke slik at alt her i livet er så mye morsommere for de som er høye på livet.

Se bare på bloggdrottningene i Norge for eksempel. Det er morsomt og vel så det å lese om de perfekte livene til Fotballfrue, Ulrikke Lund og Nette Nestea – men desto morsommere å lese blogger som Linnèa Myhre og Fashionjunkiie. Førstnevnte fordi vi deler mye av de samme meningene om livet, folk og fe. Sistnevnte fordi hun har så forferdelige øyenbryn (skjønn dette, Fashionjunkiie – du er dritpen, heit og alt det der – bare ikke mal øyenbrynene dine fem centimeter tykke og i feil farge). Ok, det skal ikke stikkes under en stol at tykke, store og fyldige øyenbryn er fantastisk fint – men har du det ikke, ja, da er det synd for deg. Brynene kan for all del gjøres tykkere (latt det gro, gjerne over en sommerferie, så kan du gjemme deg bort bak solbrillene enn så lenge), farg de eller fyll på med øyenbrynspenn/øyenbrynsskygge – men for all del, IKKE GJØR DE SÅ FORBASKA FAKE.

Nå mistet jeg virkelig den røde tråden i innlegget her, men jeg ville vel egentlig bare frem til at verden er langt mer morsom om en ikke bestandig skal være så perfekt og lykkelig. Vi har det bra vi andre og, vi bare trenger ikke å understreke det hele tiden.

Heidi